Personifisering av innhold
En leverandører som NRKskole ønsker å kunne innføre brukernavn og passord på sine sider for at brukerene kan kunne lagre innhold og få mer tilpasset informasjon på nettstedet. Gjennom passordbeskyttelse får de også en lettere jobb med å klarere rettigheter fordi man da enklere kan kontrollere at deres innhold for det meste kun brukes i undervinsing. Også flere foredrag, bl.a. Gulleple-vinneren Ingunn Kjøl Wiig, var inne på det positive ved at man kunne skape sin egen identitet gjennom å legge bilder på en profil, velge sin egen farge til sin nettside osv. Og at dette gjør det ok å måtte logge seg inn på et nettsted.

Sosiale medier inn i undervisningen
Gjennom den økende populæriteten til Del og Bruk virker det som fler og fler har fått øynene opp for sosiale medier som et verdifult verktøy for læreren for å skape nettverk og få innput til undervisningen. Samtidig har på kort tid holdningen til Facebook snudd fra å være et fy-ord i undervisningssammenheng til nå å være en mulighet for å nå elevene der de er. Så kan man spørre seg hvorfor dette har snudd så relativt fort. Hvis man ser på hvilken demografisk gruppe mennesker som øker mest på Facebook for tiden så er det kvinner fra 35 -45 år. Er det kanskje en sammenheng her?

Inspera er her ogsaa, og de var paa celeber Bett-award prisutdeling igaar. De naadde dessverre ikke opp men det gjorde BBC med sin Book Notes. Her er en oversikt over alle vinnerne: http://www.bettawards.com/.

Ellers er London er litt kaldt disse dagene og snoeen har gaatt over til regn, men vaeret er som kjent ingen hindring for vikinger.

 som i-tunes med lave priser. Mer om dette paa forlagsforum.

Nina, Anja og Hege

For en drøy uke siden deltok vi på en konferanse for “læring med håndholdte enheter” (se flere innlegg i denne bloggen). Foredragene som ble holdt under konferansen ble videofilmet og er lagt ut i sin helhet på blip.tv. – Anbefaler alle med interesse innen dette feltet og ta en titt her.

Dessverre er selve avspillingen av innhold begrenset til USA(lokale rettigheter). Her er en (engelskspråklig)Youtube-video som viser godsakene.

http://www.hulu.com/labs/hulu-desktop

Yvonne Roberts, Senior Associate, Young Foundation

– Most children have a passion for something. We don’t spend enough time [in education] trying to find out what each child can use as a springboard.

Det ble påpekt fra salen at alle de tre første talerne på konferansen er «skole-dropouts» som senere i livet har fått til store ting. Så også Yvonne Roberts, som er journalist og forfatter (skjønnlitteratur og sakprosa), og blant annet har skrevet boka Grit: The skills for success and how they are grown (du kan laste den ned som PDF fra lenka).

Yvonne mener elevene trenger valgmuligheter og veiledning til å strekke seg mot noe de selv syns er interessant, uten å nødvendigvis sikte mot det «uoppnåelige». (Eksempler: Du trenger ikke nødvendigvis bli astronaut selv, men hva med en jobb innenfor romindustrien? Veldig få kan bli profesjonelle fotballspillere, men det er mange som jobber (eller er frivillig engasjerte) i fotballklubber rundt omkring.)

Yvonnes Roberts hovedpoeng var at tæl* er en mye viktigere kraft i læring enn de evnene som oftest verdsettes, f.eks intelligens, pugget kunnskap, evnen til å reprodusere det noen har lært deg, etc.

Det er tæl som gjør deg i stand til å reise deg igjen etter å ha feilet, og gjennom prosessen lære mye mer, mener Yvonne Roberts.

Eksempel: Elevene trenger flere eksempler som Ray Charles (som kjempet konstant for sin egen suksess på tross av rusproblemer) heller enn 50 Cent (som kun ble berømt fordi han overlevde noen kulehull i brystet).

Mer om Yvonne på http://www.youngfoundation.org/

* Yvonnes ord: resilience, min opprinnelige oversettelse i første versjon av blogginnlegget var motstandsdyktighet/standhaftighet, takk til Fredrik Matheson for oversettelsen tæl i kommentar nedenfor!

Se videoopptak av hele Malcolm McLarens tale (Fra Handheld Learning 2009 sin kanal på Blip.tv – kan også lastes ned i forskjellige formater, f.eks. iTunes video-podkast og FLV)

Sex Pistols’ tidligere manager (og egentlig hjernen bak bandet og den kommersielle punk-revolusjonen på slutten av 70-tallet) er i dag en respektert kunstner og rikssynser i Storbritannia. Han definerer dagens samfunn som et «karaokesamfunn» – totalt ansvarsløst for den enkelte og kun opptatt av å reprodusere andres bragder, kanskje med unntak av noen ytterst få offisielle oppredener i løpet av livet.

Alle kulturuttrykk er til salgs, og McLaren trekker fram Tony Blairs «Cool Britannia» som et skrekkeksempel på hva markedsføringsverktøy i gale hender kan utrette – han karakteriserer Blair som en fullkommen narr.

I stedet ønsker McLaren at vi søker mot noe ekte og personlig, og trekker fram anekdoter fra sin svært arkaiske etterkrigsskolegang som skrekkeksempel på hvordan det ikke bør gjøres. Hans egen oppvåkning kom på kunstskolen, da han innså at hovedpoenget var å overvinne sin egen frykt for å mislykkes. I stedet skjønte han at livslang læring handler om å gi seg selv rom til å prøve og feile gjentatte ganger for å til slutt forstå hvordan man kunne «mislykkes på en spektakulær måte» (slik at man i det minste kunne bli berømt og rik i sin profesjonelle misære).

På spørsmål fra salen om hvordan vi kan komme vekk fra «karakokesamfunnet», er McLarens konklusjon aller best i originaltapning:

– Karaoke society is f**king an inflatable doll. Authenticity is about doing the real thing.

Malcolm McLaren om rock’n'roll-revolusjonen i klasserommet (video)

Malcolm McLaren om vinsmakingskurs i regi av forsoffne eks-kolonialister (video)

Zenna Atkins, Chairman, Ofsted (the Office for Standards in Education)

Zenna Atkins var første hovedtaler, og framsto med sin flammende og engasjerte tale som en slags «Kristin Clemet med slegge». Hun har en kombinasjon av framtidsdragning og endringstrang som er bortimot revolusjonær, samtidig som hun politisk nok plasserer seg i liberalist/individualist-leieren.

Hun sier at vi bør slutte å se teknologiske nyvinninger som en trussel i klasserommet. Elever bør oppmuntres til å bruke mobilen aktivt som et verktøy i skolen.

Er telefonene nødvendigvis et onde som må forbys? Hvorfor ikke snu alt på hodet og pro-aktivt tillate mobilbruk med regler for hvordan dette skal foregå? Teknologien kan virke truende, men hvem er egentlig den truede? Når hver elev besitter teknologi som kan dokumentere hva som faktisk skjer i klasserommet (for eksempel videokamera på hver mobiltelefon) oppfattes det kanskje som en kortsiktig trussel for den enkelte lærer, men dette vil tvinge fram endringer på lengre sikt. Maktbalansen er i ferd med å skifte fra skole+lærere til foreldre+elever.

Hva kan en enkelt iPod på deling i en liten afrikansk landsby utrette? Kanskje mer enn å sette opp en skolebygning?

Atkins mener samfunnet har feil fokus, og at det ikke er læring som står i sentrum i dag, men skoler, lærere, strukturer og institusjoner. Hva slags læring vil vi ha? Arbeidsgivere er konsumentene av de nyutdannede, og kommer til å verdsette «manøvreringsegenskapene» mer enn «testbare kunnskaper». Derfor er det viktig for alle å bygge en digital portfolio av kompetanse og kunnskap for å bevise sine egne kvalifikasjoner.

Atkins snakket også mye om benchmarking, men på et individuelt plan. Det fins allerede teknologi som gjør det mulig for foreldre å måle sine barns prestasjoner i sammenligning med andre elever, klasser, skoler og på nasjonalt plan, for å vurdere om deres eget barn får den utdanningen det fortjener.

Les mer om Zenna Atkins:

TimesOnline: The failed student who is now in charge of inspecting schools