Lokusbloggen

Mette Haraldsen presenterte 14. mai Aschehoug sin strategi for bruk av digitale læremidler i realfag bygget på NTNU i Trondheim. Hun startet med utviklingen av nettstedet Fokus samfunnsfag som er en utvikling av nettstedet samfunnsnett. Deretter tok hun for seg de nye oppgavetyper som finnes på Lokus.no, der eleven ikke bare får tilbakemelding på om svaret er rett eller galt, men også en begrunnelse på hvorfor svaret er korrekt/galt. Haraldsen mente at hvis de interaktive oppgavene skal ha en fremtid må det stille høyere pedagogiske krav til hvordan de utvikles. Hun ønsker å se til Storbritannia og USA hvordan slike oppgaver er utviklet f.eks. på universitetsnivå.

Deretter snakket Haraldsen om Aschehougs satsning på nye generasjons nettressurser, der hun brukte Nettopp norsk påbygging, en nettside for norsk påygging, som utgangspunkt. Nettopp norsk er bygget opp som en nettportal der oppgavene er en mindre del av nettsiden. Det ble lagt vekt på at finnes ingen del i Læreboka som er knyttet til nettstedet om muntlig og skriftlig trening, alt dette er lagt på nett. Haraldsen uttalte at boka har sine begrensninger på ferdighetstrening. Og etter hennes erfaring som lærer har hun funnet at det som funker for elevene i forhold til ferdighetstrening er å se andre fremføre. Nettopp norsk har utviklet en undervisnings-tv modell. Modellen er bygd opp slik at eleven kan se et forklipp, så hovedklippet, og deretter et etterklipp. Delene bygges opp slik at elevene blir forebredt på det de skal se og får bakgrunnsinformasjon før de ser videoklippet. Så ser de filmen, og etterpå får de noe av analysen og må selv reflektere over det de har sett. Videoressursene lages av Aschehoug og tilpasses læringsløpet og ikke omvendt.

Haraldsen avsluttet presentasjoenen med å si litt om at læremidlene ikke skal konkurrere mot spill og filmindustrien. Hun mente også at forlagene ikke skal bestemme når det skal lages heldigitale læremidler, det må skolen selv bestemme når de er klare for det.

Moava (tidl. Skoleveven) presenterte torsdag på NKUL sin elevbloggertjeneste. De viste til eksempler fra Grav skole i Bærum kommune som hadde tatt i bruk tjenesten. De kunne vise til blogger der elevene kunne utveksle informasjon, levere oppgaver, kommunisere med læreren og læreren hadde full kontroll på alt som ble lagt ut av informasjon. Høres det kjent ut?

Selv om Moava ikke nevnte LMS med et eneste ord i presentasjonen, synes undertegnede at det var tydelig at deres elevbloggløsning hadde mye av de samme funksjnene du finner i et LMS. Og skoler som velger denne løsning vil ikke ha behov for et LMS, det ville være å kaste penger ut av vinduet.
Tanken på at en blogg kan brukes som administrasjons verktøy kan jo være interessant. Men er det egentlig en elevblogg når det sitter en lærer og sensurerer og kontrollerer alle informasjonen på bloggene? Hva med elevenes digitale dannelse når de blir styrt i hva de kan si og kommentere? Er dette slik bloggen er ment brukt?

Dr. Francesc Pedro fra Centre for Educational Research and Innovation i OECD åpnet dag 2 på NKUL, der han snakket om “New millennium learners” eller det nye millenniumets elever. Han tok utgangspunkt i 2 spørsmål: Er elever i dag annerledes enn tidligere pga av nye digitale medier? og trenger vi forandring, forandring i utdanningen?

Pedro tok utgangspunkt i undersøkelser gjort av OECD og data fra PISA undersøkelsen 2006. Undersøkelsene viste blant annet at 95 % av alle 15-åringer i Norge i 2006 brukte datamaskin hjemme hver dag. Mens 50 % av den samme gruppen brukte datamaskin daglig på skolen. Undersøkelsene har også brukt mye tid på å finne ut om den nye teknologien bidrar til kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller. Pedro kunne fortelle at OECD har kommet frem til at den nye teknologien ikke bidrar til kompetanseforskjeller mellom gutter og jenter, men at de har ulike bruksmønster når det gjelder digitale medier. Derimot ser de at det er forskjell på kompetansenivå på elever fra ulike sosiale klasser og at utviklingen peker mot at dette gapet vil øke etter hvert som mer og mer teknologi blir tatt i bruk.

Videre tok Dr. Pedro for seg spørsmålet: Hva medfører bruken av datamaskin?

OECD hadde ikke mange konklusjoner på dette, men noe prøvde de seg på:
-visuell romforståelse og ikke verbal intelligens øker.
-videospill kunne etter langtids bruk føre til høyere toleransegrenser for blant annet vold
-ingen gode nok beviser til resultater i undervisnings sammenheng

Undersøkelser viser at bruk av datamaskin øker elevenes presentasjoner, men det er bruken av datamaskinen i hjemmet som forløpig bidrar til denne økningen. Datamaskinens inntog i klasserommet har fortsatt en begrenset effekt fordi den brukes for lite i undervisningen. Dvs. at bruken av IKT i skolen er for lav når en ser gjennomsnittet til OECD landene under ett til at læringseffekten er særlig høy.

Dr. Francesc Pedro kunne konkludere med at elevene forsatt foretrakk læring ansikt til ansikt. Han mente det var viktig at man spurte seg hva elevene selv ønsket. Det har vist seg at den nye teknologien funker best når den gjør ting lettere, øker produktiviteten og engasjerer eller underholder elvene i forbindelse med læring.

Til slutt vil jeg avslutte med å sitere Dr. Pedro: “If we don’t understand them and their world, how can we educate them?”

NRK viste frem sin satsning på Teknologi og design for grunnskolen på NKUL, og kunne vise til et digitalt verktøy med mye videoinnhold. NRK sitt arkiv fra undervisningsfjernsynet er den store grunnmuren i prosjektet, men det er også laget nye videoproduksjoner tilpasset emnene i faget. Nettsidene har et litt avansert design som er noe utypisk det vi tradisjonelt ser på digitale læreverk for det norske markedet.

NRK vil ta betalt for nettstedet, og uttalte at de er av den formening at man må ta betalt for digitale læremidler for å kunne ha et bærekraftig marked.

I tillegg til det nye læreverket i Teknologi og design har NRK laget de nye nettsidene til Kunst og håndverk for NDLA og ønsker å lage et digitalt læreverk i Kultur og kommunikasjon også det for NDLA. Selv om NRK nå beveger seg inn på skolemarkedet, kunngjorde de selv at de ennå ikke har noen bevisst strategi for dette markedet.

NKUL er nå i gang, se åpningstalene på NKUL sin hjemmeside.